Jobben min består av å lære nye sjåfører å bli gode og trygge i trafikken, men det handler også om å fortelle de om risikoen det er å kjøre bil. Risikoen som er der, uansett hvor god du er.
Skrevet av: Nora Molund Lexow
For mange så er ordene jeg sier nok til å huske viktigheten av det resten av livet, for andre må ting oppleves før de forstår alvoret. Det er jo slik at vi mennesker regner risiko opp mot sannsynlighet, og vi har ofte lett for å tenke at sannsynligheten for at noe skal skje oss, er lav.
Vi har alle blitt fortalt at bilbeltet er viktig, og ser vi på reklamer rundt ferietider har vi nok alle fått med oss et par stikkord rundt sikring av last også. For de som vokste opp på tiden hvor bilbelte ikke var påbudt, og hadde utallige ferieturer med dyner, puter og sovestilling i baksetet, ja for dere er det gjerne ekstra vanskelig å huske på hvor viktig det er. For det gikk jo fint med dere.
«For i det sekundet det tar for deg å innse at dette kommer til å ende dårlig, ja da er det for sent«
Vi har lært
En av forskjellene på da og nå er at vi har lært. Vi har lært og forsket på hvor viktig bilbelte er, og ikke minst hvor viktig det er at det sitter riktig. Det er forsket på at vi mennesker har sjans å overleve en kollisjon opp til en fart på 70 km/t, etter det begynner sjansen å se dårlig ut.
Den detaljen folk gjerne glemmer å huske på, er at den sjansen bare gjelder hvis du er sikret riktig. At bilbeltet ikke ligger over magen, eller er festet under armen, eller at du har på deg vinterjakken under beltet.
Folk i dag er flinke å bruke bilbeltet, takk og lov for det. Jeg vil bare minne dere på hvor viktig det er å bruke det riktig. Blåmerkene jeg har tvers over brystet og hoftene forteller meg at beltet mitt var festet riktig. Men de forteller meg også hvor mye krefter som var involvert da noen kjørte i oss. Men så slår hverdagen oss, og vi «skal jo bare».
«Jeg skal bare til butikken».
«Jeg skal bare på trening».
«Jeg skal bare på jobb».
Jeg skulle også «bare» … Jeg skulle bare gjøre jobben min; ha en kjøretime. Noe jeg gjør hver dag flere ganger til dagen. Men hva om den ene turen er den turen du er uheldig? At det er på den lille turen til butikken du møter en sjåfør som ikke følger reglene, eller en sjåfør som er på mobilen, eller en sjåfør som har fått et illebefinnende. Ja hva da? Da har det ikke noe å si om du «bare skulle». For i det sekundet det tar for deg å innse at dette kommer til å ende dårlig, ja da er det for sent. For sent å ta på belte. For sent å sette handleposen på gulvet eller i bagasjerommet. For sent å legge beltet under jakken, sånn at ikke nøklene og mobilen og alle småtingene vi har i jakkelommen blir most mellom bilbelte og deg. I det sekundet du innser at du kommer til å krasje, så er det eneste du rekker å gjøre å stålsette deg for smellet.
Tenk
Jeg vet vi «bare skal», men vær så snill, før du «bare skal», tenk. Tenk på hvordan du har festet beltet. Tenk på om noen løse gjenstander kan komme flyvende fremover. Tenk på at hodestopperen er på plass. Tenk! Tenk før ulykken skjer.
