I Norge har alle rett til skole. Så hvorfor har ikke alle rett til en trygg skolevei? For et par uker siden var jeg inne og leste avisen mens jeg drakk morgenkaffen min. En av de første overskriftene jeg leste var «Bussvei gjennom Jåttåvågen koster 950.000 kroner meteren». Første tanken min var hva vi skal med en bussvei det lille strekket der? Videre nedover nettsiden leser jeg neste overskrift «For dyrt å sikre Rogalands farligste vei». Jeg merker et underlig sinne og en frustrasjon komme over meg.
Av: Nora Molund Lexow
Stavanger
Har vi rotet oss bort?
Myndighetene har et mål, en nullvisjon. Har du ikke hørt om det, så handler det i teorien om at man skal ha null drepte, og null hardt skadde i trafikken. Mange tenker det er uoppnåelig, men alle mål kan vel nås hvis man jobber for dem?
Når jeg leser slike overskrifter begynner jeg å lure på om vi har rotet oss langt vekk fra det opprinnelige målet som gjorde at vi ønsket å bygge ut veinettet vårt.
Hvordan kan vi forsvare å bygge en bussvei i stedet for å sikre Rogalands farligste vei? En vei hvor barn og voksne er nødt å ferdes for å komme seg til skole og jobb. Jeg forstår jo at penger ikke vokser på trær og at vi ikke kan strø ut penger i alle retninger. Men det er akkurat derfor jeg lurer på hvorfor vi velger å prioritere buss- og sykkelveier til millioner og milliarder istedenfor å sikre de farlige veiene som allerede eksisterer.
Sikre veier i både by og bygd
Dersom noen en dag mister livet på Rogalands farligste vei, da kommer vi til å si at vi burde sikret veien bedre. Eller begynt tidligere. Eller lagt inn de ekstra hundre millionene. Ikke la det skje! La oss heller huske på myndighetenes nullvisjon FØR ulykker skjer. Vi burde alle jobbe for å oppnå nullvisjonen. En del av dette er å sikre veiene våre. Alle veiene våre. Både de i by og i bygd.